Å leve med melkeallergi

Å leve med melkeallergi

    Melkefri mat for barn i vekst

    Etter hvert som barnet vokser, dukker det opp nye spørsmål og tanker rundt barnets melkefrie mat. Er det nødvendig å utelate melk i sitt eget kosthold hvis man ammer? Hvordan innfører man nye matvarer på en sikker måte når barnet begynner å spise vanlig mat? Hvordan fungerer det med melkefri mat i barnehagen?

     

      Barnets første halvår

      Barnets første halvår

      Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler morsmelk som eneste næringskilde for barn under 6 måneder. Grunnen til dette er at innholdet i morsmelken styrker barnets immunforsvar og tilfører det lille barnet all den næringen det trenger. Det eneste unntaket er D-vitamin, som barnet må få som ekstra tilskudd i form av vitamin D-dråper eller tran. 

      Det er uvanlig at barn som har melkeallergi, reagerer på kumelk via morsmelken. Skulle barnet ditt likevel gjøre det, anbefales du som ammende mor å avstå fra melkeprodukter i kosten. Rådfør deg alltid med helsestasjon eller lege før du gjør endringer i kostholdet.

      Tid for å smake på annen mat

      Fra barnet ditt er 4 måneder kan det begynne å smake på små mengder vanlig mat – omtrent et kryddermål daglig til å begynne med. De samme anbefalingene gjelder barn som har melkeallergi. Selv om mengden mat er liten, er det viktig å kontrollere at porsjonene ikke inneholder kumelk eller melk fra andre dyr. 

      Tid for å smake på annen mat
      Når barnet begynner i barnehage

      Når barnet begynner i barnehage

      Barnehagestarten innebærer en stor forandring, både for barnet og for foreldrene. Foreldre som har barn med melkeallergi, er kanskje nervøse for å overlate ansvaret til noen andre på dagtid. ”Kan de virkelig garantere at barnet mitt ikke får i seg melk?”

      Barnehagemiljøet skal være trygt, også for barn med allergi. Det er viktig at de ansatte i barnehagen informeres om barnets melkeallergi, slik at de kan legge til rette og ta særlige hensyn til dette. Matallergi er ganske vanlig hos barn, og de fleste barnehager er vant med å håndtere spesialkost. For at barnehagemiljøet skal være så trygt som mulig for det allergiske barnet, er det nødvendig med gode rutiner. En god rutine er å passe på at en av de ansatte i barnehagen alltid sitter ved samme bord som det allergiske barnet. Alle som er sammen med barnet i hverdagen, må få informasjon om barnets symptomer og eventuelle akuttmedisiner. 

      På egne ben med melkeallergi
      De fleste barn vokser av seg melkeallergien i løpet av barnehageårene, men ikke alle. Mange foreldre til eldre barn med melkeallergi kan fortelle at barna raskt blir gode til å huske på allergien, og at de tidlig blir vant til å spørre hva maten inneholder hvis de blir tilbudt noe. Det er viktig at alle rundt barnet får informasjon om hva allergien innebærer, slik at de ikke ved en feil eller av misforstått velvilje stikker til barnet en is eller noe annet som inneholder melk.

      Når melkeallergien forsvinner
      De fleste barn vokser av seg melkeallergien i løpet av de første småbarnsårene. Det er viktig at barnet følges regelmessig opp av helsepersonell, slik at det ikke går på melkefri kost uten grunn.

      Melkefritt i hverdagen

      Når man skal begynne å utelate melk, kan man lett få følelsen av at ”alt” inneholder melk. Spesielt i begynnelsen, før man har funnet alternative produkter og oppskrifter som fungerer i hverdagen. Melkeprodukter spiller riktignok en stor rolle i norsk mattradisjon, men det finnes mye mat som både er velsmakende og næringsrik og som ikke inneholder melk. Her har vi samlet tips og informasjon om melkefri mat!

      Lage melkefri mat
      Det går ofte fint å bytte ut melk og melkeprodukter med melkefrie alternativer og få veldig gode resultater. Når man lager mat til et lite barn som trenger ekstra næringsrike retter, kan man bytte ut melk med barnets hydrolyserte produkt eller aminosyreløsning. Det går også an å bytte ut melk med andre melkefrie alternativer, som f.eks. havre eller soya. Her finner du oppskrifter på melkefri mat

      Husk å bruke melkefritt fett i matlagingen, f.eks. rapsolje eller melkefri margarin.

      Halvfabrikat
      Det finnes hel- og halvfabrikater som ikke inneholder melk, f.eks. fiskepinner, kjøttboller, sauser og supper, men det er viktig å lese innholdsdeklarasjonen nøye hver gang man handler. Enkelte barn reagerer så kraftig på melk at de ikke kan spise produkter som er fremstilt på samme sted som melkeholdige matvarer. I slike tilfeller er det ekstra viktig at foreldrene leser innholdsdeklarasjonen nøye. Rådfør deg med barnelegen eller klinisk ernæringsfysiolog om hvor nøye dere må være med kosten til barnet.

      Frokost/mellommåltid
      Det finnes mange gode, melkefrie alternativer å starte dagen med, f.eks. avokado, banan, melkefrie brødskiver (forslag til pålegg nedenfor), melkefrie pannekaker, melkefri barnegrøt, havre- eller soyayoghurt med melkefrie cornflakes, egg, fruktsalat eller kjøpt/hjemmelaget havresmoothie.


      Pålegg:
      Naturlig melkefrie alternativer
      Skivede grønnsaker, f.eks. avokado, tomat og agurk, syltetøy, skinke, kalkun, eggeskiver, kald kokt potet i skiver. Hummus, tapenade og ekte majones inneholder normalt ingen melkeprodukter.

      Velg melkefrie alternativer (les innholdsdeklarasjonen)
      Margarin, leverpostei, kaviar, kjøttboller eller pølsepålegg – les innholdsdeklarasjonen.

      Sauser og dressinger:
      Sauser og dressinger kan lages på grønnsakkraft, havre-/soyafløte, kokosmelk, kjøtt-/fiskesky og ekte majones. Oppskrifter på hummus, tapenade og guacamole inneholder normalt ingen melkeprodukter.

      Brød, pai, boller, kaker:
      Ta en titt i brødhyllene og frysedisken i butikken. Der kan du finne bakervarer uten melk. Baker du selv, erstatter du smør med melkefri margarin eller olje, melk med havre- eller soyadrikk og fløte med havre-, kokos- eller soyafløte. Velg melkefrie strøkavringer og melkefri sjokolade. Lag deilig vaniljekrem av vaniljepulver (melkefritt) blandet med havredrikk.

       

      Praktiske tips til spesielle situasjoner

      • På reise – juice og frukt er lett å få tak i, men hvis du vil ha alternativer som metter mer, er det enklest å ta med seg sin egen mat og drikke.
      • Utenlands – spesialkost til flyturen bestilles når reisen bestilles, men er reisen lang, kan det være lurt å ta med seg sin egen mat for sikkerhets skyld. Bestill gjerne leilighet med eget kjøkken. En mattermos til hjemmelagd mat er god å ha på utflukter. Under Allergi og overfølsomhet på nettsidene til Astma- og Allergiforbundet finner du mange nyttige tips du kan bruke både til hverdags og på reise: http://www.naaf.no/no/allergi/Mat-og-matoverfolsomhet/ 
      • På kafé – store kafé-/matkjeder har ofte god informasjon om innholdet i tilbudene sine (hvis man spør). De pleier å tilby et melkefritt alternativ samt juice og frukt. For svært allergiske barn er det bedre å ta med sin egen melkefrie mat. 
      • Som gjest – få frem at det handler om melkeprotein og ikke laktose. Gi tips om melkefrie retter/produkter. Tilby deg å ta med egen mat hvis du er usikker. 
      • På restaurant – vær tydelig på at du mener melkefritt og ikke laktosefritt, og still kontrollspørsmål som f.eks. om kokken vet at maten ikke kan stekes i vanlig smør. For svært allergiske barn er det bedre å ta med sin egen melkefrie mat.

      Les innholdsdeklarasjonen 

      Gjør det til en vane alltid å lese innholdsdeklarasjonen. I henhold til EUs merkeregler skal det alltid framgå av ingredienslisten om en matvare inneholder melk. Vær oppmerksom på følgende ord, fordi melk kan inngå i disse produktene: 

      Animalsk fett Kvarg (Kesam) Ost
      Brunost  Laktose* Prim
      Cottage cheese Margarin Rømme
      Crème fraîche Melk (-pulver) Skummetmelk (-pulver)
      Fetaost Melkealbumin Smør
      Ferskost Melkeeggehvite Smøreost
      Fløte (-pulver) Melkeprotein Strøkavring
      Is Melkesjokolade Surmelk og surmelksprodukter
      Kasein/kaseinat Mykost Tørrmelk
      Kjernemelk Myse Velling
      Kulturmelk  Nougat Yoghurt

      * Laktose som ingrediens i medisin er ren og trenger ikke unngås.

      Saue-, geite- og bøffelmelk inneholder protein som ligner kumelkprotein, og bør derfor ikke brukes til kumelkallergiske barn.1                              

      Mat som selges i løs vekt, trenger ikke deklareres på samme måte som ferdigpakket mat. Man kan heller ikke være sikker på at matvarer som selges i løs vekt, ikke har kommet i kontakt med melk på noen som helst måte. Derfor er innpakket mat sikrest.

      Referanse:

      1. Fiocchi A et al. World Allergy Organization (WAO) Diagnosis and Rationale for action against Cow’s Milk Allergy. DRACMA guidelines. WAO journal 2010/3(4): 57–161