Hva kan jeg gjøre?

Hva kan jeg gjøre?

    HVOR HENVENDER JEG MEG?

    Hvis du har mistanke om at barnet ditt har melkeallergi, bør du snakke med helsestasjonen eller legen. De kan avgjøre om symptomene er av en slik art at barnet bør utredes videre. Her får du tips om hvordan du forbereder deg til besøket. 

    Som foreldre begynner man ofte med å søke etter informasjon på nettet eller med å snakke med bekjente som har barn med lignende symptomer. Da er det viktig å huske at hvert barn er unikt, og at symptomer på melkeallergi kan variere fra barn til barn. Symptomer på melkeallergi kan ligne symptomer på andre allergier eller sykdommer. Derfor bør man ikke endre barnets kosthold, f.eks. fjerne melk eller andre basisvarer på egen hånd, uten at man først har snakket med helsestasjonen eller fastlegen.

      FØR LEGEBESØKET

      Tiden man har til rådighet hos legen, er begrenset. Bruk gjerne planleggingsverktøyene våre for å få så mye ut av besøket som mulig. 
      Det kan være en god idé at begge foreldrene, en slektning eller venn, blir med. På den måten er det enklere å huske all informasjonen og alle spørsmålene. 

      Forbered og dokumenter

      Før legebesøket kan det være lurt å forberede seg ved å skrive ned hvordan barnet har det, hva det spiser, og hvilke symptomer det har, ellers er det lett for at et viktig moment eller spørsmål går i glemmeboken.

      En enkel måte å gjøre dette på er å føre matdagbok. Som en hjelp har vi utarbeidet en besøksplanlegger som du kan benytte deg av. Her finner du en mal du kan skrive ut og fylle ut før legebesøket. 

      Du kan også få bruk for symptomguiden og sjekklisten.

      Hos legen

      Hvis legen har mistanke om at barnet ditt har melkeallergi, kan dette være vanlig prosedyre under legebesøket:

      • Legen undersøker barnet og stiller spørsmål om barnets symptomer og om det er allergier i familien.
      • Det tas en blodprøve til analyse av antistoffer og/eller prikktest.
      • Legen gir informasjon om allergier mot matvarer.
      • En periode (ca. to–fire uker) med melkefri kost innledes for å utrede om barnet har det bedre uten melk i kosten.
      • Hvis du ammer, kan du få råd om hvordan du unngår melk i kosten.
      • Du kan få forslag til melkefrie erstatningsprodukter og melkefri mat hvis barnet ikke ammes.
      • Barnet kan, dersom det er behov for det, få henvisning til klinisk ernæringsfysiolog. 
      • Legen forklarer videre oppfølging og neste skritt i behandlingen.

      Spør alltid hvis du opplever at noe er uklart, eller hvis det er noe du ikke har fått svar på.

      Hvordan stiller man diagnosen melkeallergi?

      Det finnes ingen tester som med sikkerhet viser om et barn har melkeallergi eller ikke. Testene som finnes, kan i enkelte tilfeller gi utslag på allergi, selv om barnet ikke er allergisk. Det kan også hende at en test ikke fanger opp at et barn har allergi. Av og til kan tester være til hjelp, men den vanligste og mest pålitelige måten å stille diagnosen på er at legen stiller en rekke spørsmål om barnet og deretter lar barnet spise melkefri kost i to–fire uker for å se om symptomene forsvinner. 
      Hvis legen foreslår en prøveperiode med melkefri kost, er det viktig å få gode råd, slik at barnets kost virkelig blir helt melkefri. Hvis ikke, kan det bli vanskelig å vurdere effekten av den melkefrie kosten. Les mer om melkefri kost her.

      Grunnen til at prøveperioden må være så lang som flere uker, er at enkelte symptomer på melkeallergi først blir bedre etter lengre tid uten melk. Det gjelder for eksempel enkelte symptomer knyttet til magen. Tarmen hos et allergisk barn må få en sjanse til å bli bedre, uten å bli påvirket av melkeproteiner. I slike tilfeller gjelder det å ha tålmodighet og ikke avbryte forsøket før tiden. 

      Oppfølgingen hos legen er viktig. Da går man gjennom og vurderer om barnets symptomer har forsvunnet i løpet av den melkefrie perioden. I de fleste tilfeller prøver man å gjeninnføre melk i barnets kost for å se om symptomene kommer tilbake. Hvis symptomene har forsvunnet i løpet av perioden med melkefri kost og vender tilbake når melken gjeninnføres, kan man stille diagnosen melkeallergi. Hvis dere sammen ikke ser noen effekt av forsøket med melkefri kost, til tross for at det er riktig gjennomført og har pågått i flere uker, er det viktig at barnet igjen får melkeprodukter. Da kan det være nødvendig å utrede barnet videre for å finne den egentlige årsaken til symptomene.

      HVORDAN BEHANDLES MELKEALLERGI?

      Behandlingen av melkeallergi går ut på å fjerne melk fra barnets kost for å oppnå symptomfrihet. Det gjelder både kumelk og melk fra andre dyr. For øvrig er det slett ikke sikkert at du som ammer et barn med melkeallergi, må holde deg unna kumelk. Spør barnets lege hva som gjelder for deg. 
      Hvis barnet ditt trenger morsmelkerstatning, finnes det to ulike typer for barn som er allergiske mot melk:
       

      • Høygradig hydrolyserte produkter er morsmelkerstatning eller tilskuddsernæring basert på melk, hvor melkeproteinet er brutt ned i så små deler at kroppen ikke kjenner det igjen og derfor ikke reagerer allergisk på det. Denne typen erstatning kan gis til de fleste barn med melkeallergi.
      • Aminosyreløsning er morsmelkerstatning som ikke er basert på melk i det hele tatt. Proteinet i denne løsningen utgjøres av enkle aminosyrer, som er byggesteinene i proteinet. Denne typen erstatning passer for barn som har så kraftig allergi at de ikke blir bra med hydrolyserte produkter. Aminosyreløsninger finnes også til eldre barn som har vokst fra en morsmelkerstatning. Produktene blir da som en melkeerstatning. Det finnes også et produkt med yoghurtkonsistens som kan brukes som introduksjon til fast føde og som mellommåltid.

      Disse erstatningene selges bare på apoteket og ikke i vanlige matvarebutikker. Rådfør deg med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog om hvilken melkefri erstatning som passer best for ditt barn.

      Når det gjelder melkefri mat for øvrig, kan man lett få følelsen av at ”alt” inneholder melk. Denne opplevelsen er vanlig i begynnelsen, før man finner gode alternative produkter og oppskrifter. Melkeprodukter spiller riktignok en stor rolle i norsk mattradisjon, men det finnes mye mat som både er velsmakende og næringsrik og som ikke inneholder melk.

      Individuell behandling med klinisk ernæringsfysiolog

      En risiko ved melkefri mat er at den kan være fattig på energi og næringsstoffer som B-vitaminer, D-vitamin og kalsium. Hvis barnet ditt får diagnosen melkeallergi, kan det være lurt å rådføre seg med en klinisk ernæringsfysiolog. Ernæringsfysiologen kan vurdere næringsinntaket til ditt barn og hjelpe til med å finne hensiktsmessige erstatningsprodukter. Ernæringsfysiologen kan også foreslå berikning av maten og gi kostråd som støtter barnets vekst.

      Høygradig hydrolysert produkt – erstatning laget på kumelk, men der melkeproteinet er brutt ned slik at barnets immunforsvar ikke reagerer allergisk.

      Aminosyreløsning – erstatning helt uten melkeprotein som gis til barn som har så kraftig allergi at de ikke blir bra på vanlig hydrolysat.

      Hvor lang tid tar det før symptomene forsvinner?

      Hvis et barn med melkeallergi får helt melkefri kost, bør barnets symptomer forsvinne i løpet av to–fire uker. 

      Hvis barnet ikke blir bedre, kan det skyldes flere ulike forhold: 

      • Er ikke kosten helt melkefri? Det er fort gjort å steke mat i vanlig smør eller å glemme at matvarer som strøkavring og barnegrøt kan inneholde melk. Tenk gjennom alle mulige fallgruver, gjerne i samråd med klinisk ernæringsfysiolog. 
      • Er barnets allergi så kraftig at et vanlig melkehydrolysat ikke er tilstrekkelig? Har barnet behov for en aminosyreløsning i stedet? 
      • Har barnet fått riktig diagnose? Eggallergi er et eksempel på en annen vanlig matallergi hos de minste barna som kan gi symptomer som ligner symptomene på melkeallergi. Vær nøye med oppfølging, og oppsøk lege regelmessig.

      De aller fleste barn vokser fra seg allergien i løpet av noen år. Det er viktig med regelmessige legebesøk og vurderinger.

      Vær nøye med å utelukke alt melkeprotein fra barnets kost.